ROTORUA

Dagen vi kom hjem fra Samoa møttes vi på Beyond Travel (et reisebyrå) og begynte planleggingen av neste reise som skulle begynne dagen etterpå. Denne gangen skulle turen gå til Rotorua, Taupo og Whakatane.

Vi leide to biler. Denne gangen bestod gruppen av 1 svenske, 4 dansker og 2 nordmenn.

Vi kjørte rett til Rotorua tidlig om morgenen. Første dagen fikk vi oss litt å spise før vi dro på Polynesian Spa..kåret til et av verdens 10 beste spa. Uansett hvor fint det var..det var kjempekjedelig! Det eneste vi gjorde var å plaske rundt i varme basseng som inneholder masse mineraler og greier. Som dere kanskje vet så befinner New Zealand seg på grensen av to frontalplater noe som fører til at varmen fra jordens indre kommer opp til overflaten i form av varme kilder etc. Disse varme kildene skal i følge enkelte ha mange positive effekter på kroppen. Den eneste effekten jeg så, var en jente som besvimte fordi det var for varmt..

Overalt var det rykende dammer og osen fra dammene luktet prump...derfor luktet det prump i hele Rotorua, men det venner man seg raskt til.

Etter å ha vært på spa dro vi hjem og gjorde oss klare for en maori kultur aften. Vi ble hentet med buss og fraktet til en liten maori landsby. Det var ikek mindre enn 5 digre busser fullastet med turister...litt skuffende at alt skal være så turistifisert, men det var en artig kveld uansett!

Først vandret vi rundt i landsbyen og ble introdusert for diverse danser, slossmetoder og måter å lage klær, deretter var det et show med sang, dans og den berømte hakaen. Bilde viser Randi mellom to maorier. Ansiktsutrykket er en viktig del av hakaen og betyr sikkert noe spesielt,men jeg vet ikke hva.

Neste dag var det tid for White Water Rafting. Turen ned elven begynte stille og rolig ned et par små fossefall..jeg følte meg litt snurt for det var jo hverken skummelt eller krevende. Så kom vi til det store fossefallet. 7 meter rett ned! Vi var 3 båter tilsammen. Båt nr. 1 raftet ned og hylte og koste seg helt til de var trygt nede, det samme gjorde båt nr. 2. Så var det vår tur.. Min opplevelse: Padle padle..sette seg ned i båten..holde fast..blupp blupp, vann overalt, får ikke puste får ikke puste..hold fast i båten..finn luft!! LUFTLOMME!!! Panikkpust pannikkpust.. "ro deg ned Marita, det er ikek farlig, du er bare under båten"..finne veien ut...fader, bare en ny luftlomme, og enda en og enda en..ENDELIG UTE!!! Dæven, dette var faktisk jævlig kult!!!! (unnskyld språket, men det var faktisk så gøy!)

Så fortsatte turen nedover..og vi kom oss trygt i land.

Etter raftingen skulle karene fortsette dagen med Sledging, mens vi jentene skulel finne på noe annet gøy. Vi dro en liten kjøretur fra hostellet til denne artige lille saken kalt SWOOP! Rafting og fallskjermhopp var ingenting i forhold til suget jeg hadde i magen da jeg hang øverst i denne å måtte trekke i snoren for å slippes ned 40 meter..

Så kom dagen for Sky Diving! Fallskjermhopp er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, men pluttselig var altså dagen det skulle skje her. Jeg var noe nervøs da jeg ventet på mannen som skulle hente oss, men med en gang vi kom oss ut til stedet vi skulle hoppe var all frykt over og den eneste følelsen jeg kunne kjenne var spenthet! Før vi dro hadde jeg sagt til de andre at jeg håpet å få en svær kar å hoppe med...det ville gjøre at jeg følte meg mer trygg. Selvfølgelig fikk jeg den minste av alle :o) Men han var morsom å snakke med og gjorde opplevelsen enda bedre. Flyet var av sorten Veldig Lite:o) Vi satt tettpakket mens vi fløy opp til 12000 fot. Så kom tiden for å hoppe og det er ikke annet å si om det enn at det MÅ PRØVES! Noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv. 45 sekunder fritt fall før vi på 4000 fots høyde dro i snoren og dalte ned i 3-4 minutter før vi landet trygt på bakken. Da vi landet var det eneste jeg ville å hoppe inn i flyet og gjøre det en gang til!

På kvelden dro vi ut i Taupo.

Dagen etter dro vi til Whakatane. Her var vi på besøk på White Island, som er verdens eneste aktive marine vulkan.

På båtturen ut til øyen fikk vi utdelt gassmasker og hjelmer. Dette trodde jeg var forbruk i nødsituasjoner, som ved et utbrudd, men det viste seg at gassmaskene ville bli brukt på mesteparten av turen. Røyken fra vulkanen sved i hals og øyne og det var ikke et behagelig sted å være. Derfor er det vanskelig å tenke seg hvordan de som arbeidet på vilkanen på 30-tallet under depresjonen klarte seg i flere år uten hjemreise.

Vi opplevde desverre ingen utbrudd mens vi var på vulkanen. Jeg håpet vi skulle oppleve et lite et..de er ikke så farlige, men vi fikk beskjed om at det var lite aktivitet der for tiden. Restene av fabrikken som en gang hadde vært arbeidsplassen til mange kiwier vitner om at et utbrudd kanskje ikke bare er morsomt å være med på. Utbruddet som ødela denne fabrikken etterlot seg bare en overlevende..en katt. Ingen vet hvordan den klarte seg når alt annet som befamt seg på øyen døde og det er ikke bare greit å spørre den heller..

I Whakatane bodde vi på et kosleig hostell. Vi okkuperte 2 av 3 soverom og tilbragte kveldenemed å lese blader, legge puslespill og se på film.

Deretter gikk turen tilbake til Auckland. Og ferien var slutt for denne gang. Men vi hadde en knall tur og sitter igjen med mange artige opplevelser og minner!

(kommer flere bilder senere..)

---oOo---

o