skumle natten..

Jeg er ikke en person som går rundt og er engstelig og redd hele tiden.. Selv om verden kan være et farlig sted synes jeg det er viktig å ikke gå rundt og være redd.

Jeg vet ikke om jeg har sagt noe tidligere om hvor hyggelige kiwier er? Og det mener jeg fortsatt! Men det finnes unntak.. Forrige helg kom en sint mann bort til oss da vi var på vei hjem fra byen. Han skjelte oss ut først fordi vi var amerikanere (..og det var jo bare rett og rimelig ettersom vi var en gjeng med nordmenn, svensker og dansker) Etterhvert ble han bare sint. Jeg gjorde slvfølgelig ikke situasjonen bedre med å bli litt tøff i trynet, prøve å få han vekk fra oss og deretter se stygt på han.. Pluttselig nikker han til meg rett i nesen! Og denne mannen var over 40 år!! Heldigvis hadde jeg på meg høyhelte sko, så han traff ikke ordentlig på nesebenet..men nesen min ble blå (på innsiden) og gjorde vondt. Uansett...

Fredag var jeg ute igjen..da de andre skulle få seg noe å spise bestemte jeg meg for å gå hjem alene.. To av guttene sa jeg måtte være forsiktig, så jeg ikke møtte noen skumle menn igjen. Jeg lo og gikk. Men på veien hjem fikk jeg pluttselig en følelse av redsel. Jeg tok frem nøklene mine og holdt dem ut mellom fingrene (et triks jeg lærte av bror da jeg var liten), tviholdt på vesken og nærmest jogget hjem.
Vel hjemme i leiligheten lurte jeg på hva som hadde kommet over meg..og jeg er enda ikke sikker..

Men det er vel bare blitt slik fordi det er så mye dritt her i verden, at man kan ikke unngå å føle seg litt sårbar når man er jente og går alene..