Maritas dagbok: SAMOA

Mid Semester Break og tid for å reise til Samoa, en nokså liten stat i Stillehavet bestående av to hovedøyer.

Som du kan se, så er det ikke store greiene det er snakk om, men de hadde alt vi trengte. Vi var en gruppe på 12 som dro av gårde. Gruppen bestod av 1 svenske, 2 dansker, 2 nordmenn og 6 tyskere. Første kvelden bodde vi på et fint hotell i hovedstaden Apia som ligger på øyenUpolu. Her lå vi ved bassenget hele dagen, drakk øl og drinker, badet og koste oss. Solen er noe sterkere her enn hjemme i Norge, så selv om vi brukte solfaktor 30+ (!!) så hadde vi tydelig skille etter under en time.

Etter 6 timer ved bassenget (ny rekordfor meg..) kom kvelden snikende og vi fikk i oss god middag på en restaurant i nærheten. Deretter fortsatt kvelden med mer øl og flere drinker. En hit var selvfølgelig kokosnøtt med rom. Når man er dum og full og veldig lysten på denne drinken, så kan man jo klatre opp i en palme og plukke kokosnøttene selv.

Nei, det kan man ikke!! Det kunne hverftfall ikke denne tyskere...han datt ned igjen, fortsatte å drikke..denne gangen ikke fra en kokosnøtt, men rett fra flasken:o) Tror han har vært i bedre form enn da han våknet dagen derpå..

Neste dag gikk turen til Savaii, den andre store øyen. Der bodde vi i fales (vet ikke helt hvordan flertallsformen blir på norsk) på Tanu Beach Fales.

Jeg har aldri vært begeistret for ferier der målet er å tilbringe mest mulig tid på stranden,det ender alltid opp med at jeg ligger på hotellrommet i stedet. Men her var det anderledes. Vi hadde kun én hel dag på stranden, men den overlevde jeg fint! Jeg valset mellom strandenog falen, plukket noen bananer, snorklet, spilte beach volley og sov en time eller to eller fler..og det var bare deilig! Bortsett fra å kose oss i solen var vi på en busstur rundt øyen arrangert av de samme menneskene som eide stedet.

Samoas tidligere offisielle rugby bane..og noen søte Samoa barn

En annen tok 4 av oss turen til en grotte vi hadde hørt om. Vi haiket fra Tanu og kom oss et stykke før vi måtte ta bena fatt videre. Da vi nærmet oss grotten ble vi møtt av en ung kar som sa han kunne ta oss med i grotten. Vi betalte ca 10 kroner hver til guiden og så startet turen innover de mørke gangene. Etter noen minutter sa guiden til meg at han aldri hadde vært i grotten før...noe jeg tok som en dårlig spøk. Etter en god stund gikk jentene (Rikke og meg) lei og bestemte oss for å vente mens de andre gikk videre innover. Det var riktig så koselig å sitte der i bekmørket og bare høre lyden av vanndråper som datt fra taket og flaggermus som fløy over hodene på oss. Etter et uvisst antall minutter (et sted mellom 15 og 45) kom karene tilbake. Så begynte vandringen ut av grotten. Etter en stund kunne ingen av oss huske at vi hadde gått den veien før..og det hadde vi ikke heller. "Guiden" vår tullet visst ikke..dette var første gangen hans her.. Men siden jeg sitter her og skriver så skjønner dere at vi fant veien ut til slutt. Å gå seg bort gjorde jo bare turen litt mer spennende!

En annen dag leide vi kajakker og prøvde å surfe på bølgene.. Det var egentlig ganske gøy! Men bølgene slo bare over revene og da hadde man ikke mange centimeterne mellom kajakken og de spisse korallene. Som vår svenske venn Johan fant ut, så var det ikke så veldg gøy å ramle ut av kajakken. Det endte med noen små sår, men det var nok til at vi andre ikke hadde så lyst til å surfe på bølgene mer, så da dro vi hjem.

Når jeg er på ferie er matennoe av det jeg gleder meg mest til. Der vi bodde serverte de frokost klokken 8 og middag klokken 7. Ville vi ha ndre måltider måtte vi enten melde oss på utflukter som inkluderte lunsj eller plukke bananer eller spise nudler. Greit nok, for vi beveget oss ikke så fryktelig mye. Frokosten bestod av toast, papaya, banan, kokos, og enten toast med ost eller egg. Middagen bestod av brødfrukt, ris, forskjellige former for salat, fisk og kylling eller pølse. Når frokost og middag er det samme 5 dager på rad blir man litt lei..men det er nesten så jeg savner det når jeg nå sitter tilbake i Auckland og spiser pasta med ost:o)

Samoa er et sikkert land. De stoler på hverandre og det måtte vi også lære oss å gjøre da vi kom dit.

Verdisakene kunne enten ligge i falen som ikke kunne lukkes med annet enn palmeblader eller i en felles safety box i butikken der ingen jobbet og nøklene til boksen lå på toppen av boksen. Men ingenting ble borte og vi var ikke spesielt engstelige for det heller..det værste som kunne ha skjedd var jo at passet ble borte og vi måtte være der lenger..

Siste natten var vi tilbake i hovedstaden. På dagen var vi på en trip around the island. På kvelden gikk vi ut og spiste på restauranten Lonley Planet hevdet var den beste i byen..og det kan godt stemme:o)