Minus 5 degrees

I går skulle vi ut og bowle. Bowling er jo gøy, så det gledet jeg meg til.. Hvor bowlingen var, visste vi ikke, men til slutt fant vi Auckland bowling klubb. Dette var en liten bygning med store gressplener foran seg. Inne arrangerte de en privat fest. Runde kuler og kjegler så vi ikke tegn til. Bowling er visst ikke det samme her som hjemme.. :o( Så da ble det ikke bowling.
I stedet bestemte vi oss for å dra på en bar som ligger på Viaduct. Denne baren er stedet å dra når man lengter hjem til norske vintre. Her er det nemlig minus 5 grader inne..og alt er laget av is. Rommet er fylt av flotte isskulpturer og kalde mennesker. De fleste var ikke vant til den slags kulde og var veldig glade for å komme ut av baren igjen..men for oss var det ikke for ille. Vi fikk tildelt store, lange vinterjakker og to par hansker før vi gikk inn..inne fikk vi en drink (vodka og appelsin juice) som vi drakk av glass laget av is. For $27 fikk vi låne klær, en drink og lov til å være i baren i 30 minutter. 30 minutter holdt, for selv om det var en arrtig opplevelse ble det ganske ensformig og litt kjølig etterhvert. Men et fint sted å komme tilbake til når varmen er på det værste..

Auckland Zoo

Forrige helg var vi i Auckland Zoo. Været var det beste siden vi kom hit og humøret var på topp! Vi fant (etter litt leting) bussen som går til dyreparken. Gruppen bestod av 4 nordmenn, 1 svenske og 3 dansker.
Auckland Zoo er ikke så stor, men den er kjent for å ha mange eksotiske dyr. Dessverre var ikke disse eksotiske dyrene så veldig aktive av seg..de lå som regel og gjemte seg. Eller kanskje de ikke var der i det hele tatt? Vi trodde kanskje vi kunne se noe ligge inne i bak der borte..men så var noen uenige. Heldigvis viste de ofte film av dyrene ved siden av buret de skulle vært i (..for da kunne man ikke like gjerne sittet hjemme foran tven). Dette gjaldt selvfølgelig ikke alle dyrene. Elefanten for eksempel, har litt vanskelig for å skulle gjemme seg vil jeg tro..så den så jeg! Og giraffene og løvene..grrr! Flotte dyr! Gruppen ble delt da jeg bestemte meg for å gå på toalettet uten å si ifra til halve gruppen. Så da vandret jeg rundt med Marita og Ingrid. Ettersom parken ikke er så stor, så holdt det med noen timer. Og dessuten så hadde de advart på nyhetene om å være ute i solen denne dagen..det er som dere sikkert vet et hull i ozonlaget rett over New Zealand og noen dager er solen verre enn andre. De brukerantall minutter før man blir brent som mål. Mens jeg har vært her, har det vært nede i 9 minutter..så da må man passe seg!
Etter dyreparken dro vi hjem til Ingrid og spiste is. Flott dag! Flode Flodhest

Herr Elefant

Ninja Turtle

skumle natten..

Jeg er ikke en person som går rundt og er engstelig og redd hele tiden.. Selv om verden kan være et farlig sted synes jeg det er viktig å ikke gå rundt og være redd.

Jeg vet ikke om jeg har sagt noe tidligere om hvor hyggelige kiwier er? Og det mener jeg fortsatt! Men det finnes unntak.. Forrige helg kom en sint mann bort til oss da vi var på vei hjem fra byen. Han skjelte oss ut først fordi vi var amerikanere (..og det var jo bare rett og rimelig ettersom vi var en gjeng med nordmenn, svensker og dansker) Etterhvert ble han bare sint. Jeg gjorde slvfølgelig ikke situasjonen bedre med å bli litt tøff i trynet, prøve å få han vekk fra oss og deretter se stygt på han.. Pluttselig nikker han til meg rett i nesen! Og denne mannen var over 40 år!! Heldigvis hadde jeg på meg høyhelte sko, så han traff ikke ordentlig på nesebenet..men nesen min ble blå (på innsiden) og gjorde vondt. Uansett...

Fredag var jeg ute igjen..da de andre skulle få seg noe å spise bestemte jeg meg for å gå hjem alene.. To av guttene sa jeg måtte være forsiktig, så jeg ikke møtte noen skumle menn igjen. Jeg lo og gikk. Men på veien hjem fikk jeg pluttselig en følelse av redsel. Jeg tok frem nøklene mine og holdt dem ut mellom fingrene (et triks jeg lærte av bror da jeg var liten), tviholdt på vesken og nærmest jogget hjem.
Vel hjemme i leiligheten lurte jeg på hva som hadde kommet over meg..og jeg er enda ikke sikker..

Men det er vel bare blitt slik fordi det er så mye dritt her i verden, at man kan ikke unngå å føle seg litt sårbar når man er jente og går alene..

ROTORUA

Dagen vi kom hjem fra Samoa møttes vi på Beyond Travel (et reisebyrå) og begynte planleggingen av neste reise som skulle begynne dagen etterpå. Denne gangen skulle turen gå til Rotorua, Taupo og Whakatane.

Vi leide to biler. Denne gangen bestod gruppen av 1 svenske, 4 dansker og 2 nordmenn.

Vi kjørte rett til Rotorua tidlig om morgenen. Første dagen fikk vi oss litt å spise før vi dro på Polynesian Spa..kåret til et av verdens 10 beste spa. Uansett hvor fint det var..det var kjempekjedelig! Det eneste vi gjorde var å plaske rundt i varme basseng som inneholder masse mineraler og greier. Som dere kanskje vet så befinner New Zealand seg på grensen av to frontalplater noe som fører til at varmen fra jordens indre kommer opp til overflaten i form av varme kilder etc. Disse varme kildene skal i følge enkelte ha mange positive effekter på kroppen. Den eneste effekten jeg så, var en jente som besvimte fordi det var for varmt..

Overalt var det rykende dammer og osen fra dammene luktet prump...derfor luktet det prump i hele Rotorua, men det venner man seg raskt til.

Etter å ha vært på spa dro vi hjem og gjorde oss klare for en maori kultur aften. Vi ble hentet med buss og fraktet til en liten maori landsby. Det var ikek mindre enn 5 digre busser fullastet med turister...litt skuffende at alt skal være så turistifisert, men det var en artig kveld uansett!

Først vandret vi rundt i landsbyen og ble introdusert for diverse danser, slossmetoder og måter å lage klær, deretter var det et show med sang, dans og den berømte hakaen. Bilde viser Randi mellom to maorier. Ansiktsutrykket er en viktig del av hakaen og betyr sikkert noe spesielt,men jeg vet ikke hva.

Neste dag var det tid for White Water Rafting. Turen ned elven begynte stille og rolig ned et par små fossefall..jeg følte meg litt snurt for det var jo hverken skummelt eller krevende. Så kom vi til det store fossefallet. 7 meter rett ned! Vi var 3 båter tilsammen. Båt nr. 1 raftet ned og hylte og koste seg helt til de var trygt nede, det samme gjorde båt nr. 2. Så var det vår tur.. Min opplevelse: Padle padle..sette seg ned i båten..holde fast..blupp blupp, vann overalt, får ikke puste får ikke puste..hold fast i båten..finn luft!! LUFTLOMME!!! Panikkpust pannikkpust.. "ro deg ned Marita, det er ikek farlig, du er bare under båten"..finne veien ut...fader, bare en ny luftlomme, og enda en og enda en..ENDELIG UTE!!! Dæven, dette var faktisk jævlig kult!!!! (unnskyld språket, men det var faktisk så gøy!)

Så fortsatte turen nedover..og vi kom oss trygt i land.

Etter raftingen skulle karene fortsette dagen med Sledging, mens vi jentene skulel finne på noe annet gøy. Vi dro en liten kjøretur fra hostellet til denne artige lille saken kalt SWOOP! Rafting og fallskjermhopp var ingenting i forhold til suget jeg hadde i magen da jeg hang øverst i denne å måtte trekke i snoren for å slippes ned 40 meter..

Så kom dagen for Sky Diving! Fallskjermhopp er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, men pluttselig var altså dagen det skulle skje her. Jeg var noe nervøs da jeg ventet på mannen som skulle hente oss, men med en gang vi kom oss ut til stedet vi skulle hoppe var all frykt over og den eneste følelsen jeg kunne kjenne var spenthet! Før vi dro hadde jeg sagt til de andre at jeg håpet å få en svær kar å hoppe med...det ville gjøre at jeg følte meg mer trygg. Selvfølgelig fikk jeg den minste av alle :o) Men han var morsom å snakke med og gjorde opplevelsen enda bedre. Flyet var av sorten Veldig Lite:o) Vi satt tettpakket mens vi fløy opp til 12000 fot. Så kom tiden for å hoppe og det er ikke annet å si om det enn at det MÅ PRØVES! Noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv. 45 sekunder fritt fall før vi på 4000 fots høyde dro i snoren og dalte ned i 3-4 minutter før vi landet trygt på bakken. Da vi landet var det eneste jeg ville å hoppe inn i flyet og gjøre det en gang til!

På kvelden dro vi ut i Taupo.

Dagen etter dro vi til Whakatane. Her var vi på besøk på White Island, som er verdens eneste aktive marine vulkan.

På båtturen ut til øyen fikk vi utdelt gassmasker og hjelmer. Dette trodde jeg var forbruk i nødsituasjoner, som ved et utbrudd, men det viste seg at gassmaskene ville bli brukt på mesteparten av turen. Røyken fra vulkanen sved i hals og øyne og det var ikke et behagelig sted å være. Derfor er det vanskelig å tenke seg hvordan de som arbeidet på vilkanen på 30-tallet under depresjonen klarte seg i flere år uten hjemreise.

Vi opplevde desverre ingen utbrudd mens vi var på vulkanen. Jeg håpet vi skulle oppleve et lite et..de er ikke så farlige, men vi fikk beskjed om at det var lite aktivitet der for tiden. Restene av fabrikken som en gang hadde vært arbeidsplassen til mange kiwier vitner om at et utbrudd kanskje ikke bare er morsomt å være med på. Utbruddet som ødela denne fabrikken etterlot seg bare en overlevende..en katt. Ingen vet hvordan den klarte seg når alt annet som befamt seg på øyen døde og det er ikke bare greit å spørre den heller..

I Whakatane bodde vi på et kosleig hostell. Vi okkuperte 2 av 3 soverom og tilbragte kveldenemed å lese blader, legge puslespill og se på film.

Deretter gikk turen tilbake til Auckland. Og ferien var slutt for denne gang. Men vi hadde en knall tur og sitter igjen med mange artige opplevelser og minner!

(kommer flere bilder senere..)

---oOo---

o

SAMOA

Mid Semester Break og tid for å reise til Samoa, en nokså liten stat i Stillehavet bestående av to hovedøyer.

Som du kan se, så er det ikke store greiene det er snakk om, men de hadde alt vi trengte. Vi var en gruppe på 12 som dro av gårde. Gruppen bestod av 1 svenske, 2 dansker, 2 nordmenn og 6 tyskere. Første kvelden bodde vi på et fint hotell i hovedstaden Apia som ligger på øyenUpolu. Her lå vi ved bassenget hele dagen, drakk øl og drinker, badet og koste oss. Solen er noe sterkere her enn hjemme i Norge, så selv om vi brukte solfaktor 30+ (!!) så hadde vi tydelig skille etter under en time.

Etter 6 timer ved bassenget (ny rekordfor meg..) kom kvelden snikende og vi fikk i oss god middag på en restaurant i nærheten. Deretter fortsatt kvelden med mer øl og flere drinker. En hit var selvfølgelig kokosnøtt med rom. Når man er dum og full og veldig lysten på denne drinken, så kan man jo klatre opp i en palme og plukke kokosnøttene selv.

Nei, det kan man ikke!! Det kunne hverftfall ikke denne tyskere...han datt ned igjen, fortsatte å drikke..denne gangen ikke fra en kokosnøtt, men rett fra flasken:o) Tror han har vært i bedre form enn da han våknet dagen derpå..

Neste dag gikk turen til Savaii, den andre store øyen. Der bodde vi i fales (vet ikke helt hvordan flertallsformen blir på norsk) på Tanu Beach Fales.

Jeg har aldri vært begeistret for ferier der målet er å tilbringe mest mulig tid på stranden,det ender alltid opp med at jeg ligger på hotellrommet i stedet. Men her var det anderledes. Vi hadde kun én hel dag på stranden, men den overlevde jeg fint! Jeg valset mellom strandenog falen, plukket noen bananer, snorklet, spilte beach volley og sov en time eller to eller fler..og det var bare deilig! Bortsett fra å kose oss i solen var vi på en busstur rundt øyen arrangert av de samme menneskene som eide stedet.

Samoas tidligere offisielle rugby bane..og noen søte Samoa barn

En annen tok 4 av oss turen til en grotte vi hadde hørt om. Vi haiket fra Tanu og kom oss et stykke før vi måtte ta bena fatt videre. Da vi nærmet oss grotten ble vi møtt av en ung kar som sa han kunne ta oss med i grotten. Vi betalte ca 10 kroner hver til guiden og så startet turen innover de mørke gangene. Etter noen minutter sa guiden til meg at han aldri hadde vært i grotten før...noe jeg tok som en dårlig spøk. Etter en god stund gikk jentene (Rikke og meg) lei og bestemte oss for å vente mens de andre gikk videre innover. Det var riktig så koselig å sitte der i bekmørket og bare høre lyden av vanndråper som datt fra taket og flaggermus som fløy over hodene på oss. Etter et uvisst antall minutter (et sted mellom 15 og 45) kom karene tilbake. Så begynte vandringen ut av grotten. Etter en stund kunne ingen av oss huske at vi hadde gått den veien før..og det hadde vi ikke heller. "Guiden" vår tullet visst ikke..dette var første gangen hans her.. Men siden jeg sitter her og skriver så skjønner dere at vi fant veien ut til slutt. Å gå seg bort gjorde jo bare turen litt mer spennende!

En annen dag leide vi kajakker og prøvde å surfe på bølgene.. Det var egentlig ganske gøy! Men bølgene slo bare over revene og da hadde man ikke mange centimeterne mellom kajakken og de spisse korallene. Som vår svenske venn Johan fant ut, så var det ikke så veldg gøy å ramle ut av kajakken. Det endte med noen små sår, men det var nok til at vi andre ikke hadde så lyst til å surfe på bølgene mer, så da dro vi hjem.

Når jeg er på ferie er matennoe av det jeg gleder meg mest til. Der vi bodde serverte de frokost klokken 8 og middag klokken 7. Ville vi ha ndre måltider måtte vi enten melde oss på utflukter som inkluderte lunsj eller plukke bananer eller spise nudler. Greit nok, for vi beveget oss ikke så fryktelig mye. Frokosten bestod av toast, papaya, banan, kokos, og enten toast med ost eller egg. Middagen bestod av brødfrukt, ris, forskjellige former for salat, fisk og kylling eller pølse. Når frokost og middag er det samme 5 dager på rad blir man litt lei..men det er nesten så jeg savner det når jeg nå sitter tilbake i Auckland og spiser pasta med ost:o)

Samoa er et sikkert land. De stoler på hverandre og det måtte vi også lære oss å gjøre da vi kom dit.

Verdisakene kunne enten ligge i falen som ikke kunne lukkes med annet enn palmeblader eller i en felles safety box i butikken der ingen jobbet og nøklene til boksen lå på toppen av boksen. Men ingenting ble borte og vi var ikke spesielt engstelige for det heller..det værste som kunne ha skjedd var jo at passet ble borte og vi måtte være der lenger..

Siste natten var vi tilbake i hovedstaden. På dagen var vi på en trip around the island. På kvelden gikk vi ut og spiste på restauranten Lonley Planet hevdet var den beste i byen..og det kan godt stemme:o)

Turen var ikke annet enn velykket!

Meg ikledd en lavalava (Samoisk for sarong) foran Samoas nasjonalblomst Teuila.