Turen opp tiltoppen tok litt under en time. Fra toppen var det en flott utsikt og man kunne seflere av vulkanene rundt Auckland.


På vei inn i grotten
Min reise i livet, et år langt av gårde fra venner og familie.


På vei inn i grotten


Anna, Randi og meg
På tirsdag var vi klare for å dra videre og turen gikk til Ragland, noen timer sør for Auckland. Ragland er kjent for å være et bra surfested og vi meldte oss på nybegynnerkurs. Onsdag fikk vi lett opplæring i surfing, type: hvordan reise seg opp, holde seg unna strømmingen som kan dra deg ut på havet...og den viktigste regelen: Ha det gøy!! Og gøy var det! Og slett ikke så vanskelig som jeg hadde fryktet.

Michaela og Anna

Flying fox
På kvelden slappet vi av på hostellet som lå midt i skogen. Måtte tidlig i seng for å være i form for mer surfing neste dag.

Randi, meg og Anna med de gedigne nybegynner-surfebrettene og flatterende våtdraktene våre



folk fra Mexico, Brasil og Japan
Nå er de 4 dager til sommerferie!!


Et lite pinnsvin! Han var litt kamerasky..så gjemte seg godt bak planten da han skjønte jeg ville ta bilde.
I morgen har Randi sin første eksamen, så nå skal jeg legge meg for å kunne passe på at hun kommer seg opp i tide.
Lykke til Randi!
You can do it!

Så gikk jeg inn i skogen..
I dag er det labour day. Det betyr at alle har fri. Selv om det regnet var det mange mennesker ute og gikk tur, jogget, luftet hunder og satt på benkene i parken rundt museet (som jeg også gikk forbi).
Nå er det NZ Idol Fainale!! Kvelden skal tilbringes i sofaen..
Fredag 20. oktober arrangerte ANSA (Norsk studentforening) Halloween party på Seba! Tidligere på dagen var vi ute og fant oss kostymer for kvelden. Marita, Ingrid og jeg endte opp som 3 sexy sergeants :o) Vi møttes hos Marita hvor vi skiftet og tok en drink før vi dro til Seba.
Meg, Marita og Ingrid
Andreas K. Flesche
Meg, Peter, Ingrid, Jørgen og "En Fyr"
Norsk jente jeg ikke husker navnet på med klovn og monster i bakgrunnen
Etterhvert ble det mye dansing og festing! Enliten fotoseanse med Marita ble det også, noe som resulterte i en haug usjarmerende bilder (som ikke legges ut her) :o)
Skoene var av typen skikkelig vonde..det var kanskje noe av grunnen til at jeg var sliten og ville hjem klokken 01.00 (et er særs tidlig i en by hvor utestedenene ikke stenger). Jeg prøvde å få bestilt en taxi til Seba, men det gikk ikke, så derfor måtte en stakkar som jobbet der følge meg til nærmeste taxi..ikke snakk om at de fikk lov til å la meg gå alene i det antrekket!
Da jeg endelig stod utenfor bygget der jeg bor kom jeg på at nøklene mine lå i vesken til Marita..GRR!!! Heldigvis har man en samboer (Randi) som befant seg ikke langt (men langt nok) unna. På vei hjem igjen med Randis nøkler i hånden møtte jeg noen av våre skandinaviske venner..med et ben og en arm hos hver kar ble jeg båret av gårde og pluttselig satt jeg i en taxi på vei til Waterfront (et annet utested). Mens jeg stod på dansegulvet og was minding my own business kom en jente jeg ikke kjenner, men har snakket med så vidt en gang bort og tok tak i kjolen min i rev til hver side så alle knappene åpnet seg..så da stod jeg der med revnet nettingstrømpebukse midt på magen, bikinitruse utepå, 2 stk. bh´er (prøvde tidligere på kvelden å få noe som kunne ligne en kløft) og så rimelig hot ut! Hun var større enn meg, så jeg turte ikke bli sint og dessuten så så jeg vel ikke verre ut enn jeg gjorde i utgangspunktet :o)
Jeg synes det var en passende avslutning på en artig kveld.. Etter dansen på Waterfront tok jeg taxi hjem med Johan.. Godt å komme hjem til sengen sin!
En gjeng med bottlenosed delfiner dukket opp etter en kort stund. Det var et par unger i flokken. New Zealand har ganske strenge restriksjoner når det kommer til dyrelivet sitt og det er derfor ikke lov å svømme med delfiner når de har unger i nærheten. Men man får vel flere muligheter til å svømme med dem. New Zealand er visst det eneste stedet i verden hvor delfinbestanden øker, så da ser man at det hjeper å ha regler.. De som arbeidet med å arrangere delfinturer hverken mater eller gjør noe annet med delfinene for å lettere få dem til å være nær båtene. Dette resulterer i at mange av turistene ikke får sett delfiner (da får du gratis tur neste gang), men delfinene blir ikke tamme og vil klare seg uten å være avhengige av mennesker. Leste nettopp at det hadde kommet en gjeng med delfiner inn i Oslofjorden også og de lagde visst mer show enn de vi så. 
Helt stille og rolig, bare lyden av fuglekvitter og årene i vannet.
Jeg ledet an…noe som ikke alltid er like lurt. Etter en stund (lenge etter at kajakkene skulle vært tilbake) kom vi til en ”dead end”. Det endte med at vi fikk dratt kajakkene opp og inn i en hage og bar dem ut til stranden igjen...
Som dere kan se, så var det ikke mye vann igjen å padle i da vi bestemte oss for å ta bena fatt..Selv om turen ble mer en dobbelt så lang og kanskje ikke endte som vi hadde tenkt, så var det en kjempebra padletur!

Randis nye, lekre tær!

Mine nye, ganske fine (hvertfall finere enn de jeg hadde i utgangspunktet), men upraktiske negler :o)


Flode Flodhest
Herr Elefant
Ninja Turtle
Som dere kanskje vet så befinner New Zealand seg på grensen av to frontalplater noe som fører til at varmen fra jordens indre kommer opp til overflaten i form av varme kilder etc. Disse varme kildene skal i følge enkelte ha mange positive effekter på kroppen. Den eneste effekten jeg så, var en jente som besvimte fordi det var for varmt.. 
Overalt var det rykende dammer og osen fra dammene luktet prump...derfor luktet det prump i hele Rotorua, men det venner man seg raskt til.
Etter å ha vært på spa dro vi hjem og gjorde oss klare for en maori kultur aften. Vi ble hentet med buss og fraktet til en liten maori landsby. Det var ikek mindre enn 5 digre busser fullastet med turister...litt skuffende at alt skal være så turistifisert, men det var en artig kveld uansett!


Først vandret vi rundt i landsbyen og ble introdusert for diverse danser, slossmetoder og måter å lage klær, deretter var det et show med sang, dans og den berømte hakaen. Bilde viser Randi mellom to maorier. Ansiktsutrykket er en viktig del av hakaen og betyr sikkert noe spesielt,men jeg vet ikke hva.
Neste dag var det tid for White Water Rafting.
Turen ned elven begynte stille og rolig ned et par små fossefall..jeg følte meg litt snurt for det var jo hverken skummelt eller krevende. Så kom vi til det store fossefallet. 7 meter rett ned! Vi var 3 båter tilsammen. Båt nr. 1 raftet ned og hylte og koste seg helt til de var trygt nede, det samme gjorde båt nr. 2. Så var det vår tur.. Min opplevelse: Padle padle..sette seg ned i båten..holde fast..blupp blupp, vann overalt, får ikke puste får ikke puste..hold fast i båten..finn luft!! LUFTLOMME!!! Panikkpust pannikkpust.. "ro deg ned Marita, det er ikek farlig, du er bare under båten"..finne veien ut...fader, bare en ny luftlomme, og enda en og enda en..ENDELIG UTE!!! Dæven, dette var faktisk jævlig kult!!!! (unnskyld språket, men det var faktisk så gøy!)
Så fortsatte turen nedover..og vi kom oss trygt i land.
Etter raftingen skulle karene fortsette dagen med Sledging, mens vi jentene skulel finne på noe annet gøy. Vi dro en liten kjøretur fra hostellet til denne artige lille saken kalt SWOOP! Rafting og fallskjermhopp var ingenting i forhold til suget jeg hadde i magen da jeg hang øverst i denne å måtte trekke i snoren for å slippes ned 40 meter..

Så kom dagen for Sky Diving! Fallskjermhopp er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, men pluttselig var altså dagen det skulle skje her. Jeg var noe nervøs da jeg ventet på mannen som skulle hente oss, men med en gang vi kom oss ut til stedet vi skulle hoppe var all frykt over og den eneste følelsen jeg kunne kjenne var spenthet! Før vi dro hadde jeg sagt til de andre at jeg håpet å få en svær kar å hoppe med...det ville gjøre at jeg følte meg mer trygg. Selvfølgelig fikk jeg den minste av alle :o) Men han var morsom å snakke med og gjorde opplevelsen enda bedre. Flyet var av sorten Veldig Lite:o)
Vi satt tettpakket mens vi fløy opp til 12000 fot. Så kom tiden for å hoppe og det er ikke annet å si om det enn at det MÅ PRØVES! Noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv. 45 sekunder fritt fall før vi på 4000 fots høyde dro i snoren og dalte ned i 3-4 minutter før vi landet trygt på bakken. Da vi landet var det eneste jeg ville å hoppe inn i flyet og gjøre det en gang til! 
På kvelden dro vi ut i Taupo.
Dagen etter dro vi til Whakatane. Her var vi på besøk på White Island, som er verdens eneste aktive marine vulkan.

På båtturen ut til øyen fikk vi utdelt gassmasker og hjelmer. Dette trodde jeg var forbruk i nødsituasjoner, som ved et utbrudd, men det viste seg at gassmaskene ville bli brukt på mesteparten av turen. Røyken fra vulkanen sved i hals og øyne og det var ikke et behagelig sted å være. Derfor er det vanskelig å tenke seg hvordan de som arbeidet på vilkanen på 30-tallet under depresjonen klarte seg i flere år uten hjemreise. 
Vi opplevde desverre ingen utbrudd mens vi var på vulkanen. Jeg håpet vi skulle oppleve et lite et..de er ikke så farlige, men vi fikk beskjed om at det var lite aktivitet der for tiden. Restene av fabrikken som en gang hadde vært arbeidsplassen til mange kiwier vitner om at et utbrudd kanskje ikke bare er morsomt å være med på. Utbruddet som ødela denne fabrikken etterlot seg bare en overlevende..en katt. Ingen vet hvordan den klarte seg når alt annet som befamt seg på øyen døde og det er ikke bare greit å spørre den heller..
I Whakatane bodde vi på et kosleig hostell. Vi okkuperte 2 av 3 soverom og tilbragte kveldenemed å lese blader, legge puslespill og se på film.
Deretter gikk turen tilbake til Auckland. Og ferien var slutt for denne gang. Men vi hadde en knall tur og sitter igjen med mange artige opplevelser og minner!
(kommer flere bilder senere..)
---oOo---
o
Som du kan se, så er det ikke store greiene det er snakk om, men de hadde alt vi trengte. Vi var en gruppe på 12 som dro av gårde. Gruppen bestod av 1 svenske, 2 dansker, 2 nordmenn og 6 tyskere. Første kvelden bodde vi på et fint hotell i hovedstaden Apia som ligger på øyenUpolu. Her lå vi ved bassenget hele dagen, drakk øl og drinker, badet og koste oss. Solen er noe sterkere her enn hjemme i Norge, så selv om vi brukte solfaktor 30+ (!!) så hadde vi tydelig skille etter under en time. 
Etter 6 timer ved bassenget (ny rekordfor meg..) kom kvelden snikende og vi fikk i oss god middag på en restaurant i nærheten. Deretter fortsatt kvelden med mer øl og flere drinker. En hit var selvfølgelig kokosnøtt med rom. Når man er dum og full og veldig lysten på denne drinken, så kan man jo klatre opp i en palme og plukke kokosnøttene selv.
Nei, det kan man ikke!! Det kunne hverftfall ikke denne tyskere...han datt ned igjen, fortsatte å drikke..denne gangen ikke fra en kokosnøtt, men rett fra flasken:o) Tror han har vært i bedre form enn da han våknet dagen derpå..
Neste dag gikk turen til Savaii, den andre store øyen. Der bodde vi i fales (vet ikke helt hvordan flertallsformen blir på norsk) på Tanu Beach Fales. 
Jeg har aldri vært begeistret for ferier der målet er å tilbringe mest mulig tid på stranden,det ender alltid opp med at jeg ligger på hotellrommet i stedet. Men her var det anderledes. Vi hadde kun én hel dag på stranden, men den overlevde jeg fint! Jeg valset mellom strandenog falen, plukket noen bananer, snorklet, spilte beach volley og sov en time eller to eller fler..og det var bare deilig! Bortsett fra å kose oss i solen var vi på en busstur rundt øyen arrangert av de samme menneskene som eide stedet.

Samoas tidligere offisielle rugby bane..og noen søte Samoa barn

En annen tok 4 av oss turen til en grotte vi hadde hørt om. Vi haiket fra Tanu og kom oss et stykke før vi måtte ta bena fatt videre. Da vi nærmet oss grotten ble vi møtt av en ung kar som sa han kunne ta oss med i grotten. Vi betalte ca 10 kroner hver til guiden og så startet turen innover de mørke gangene. Etter noen minutter sa guiden til meg at han aldri hadde vært i grotten før...noe jeg tok som en dårlig spøk. Etter en god stund gikk jentene (Rikke og meg) lei og bestemte oss for å vente mens de andre gikk videre innover. Det var riktig så koselig å sitte der i bekmørket og bare høre lyden av vanndråper som datt fra taket og flaggermus som fløy over hodene på oss. Etter et uvisst antall minutter (et sted mellom 15 og 45) kom karene tilbake. Så begynte vandringen ut av grotten. Etter en stund kunne ingen av oss huske at vi hadde gått den veien før..og det hadde vi ikke heller. "Guiden" vår tullet visst ikke..dette var første gangen hans her.. Men siden jeg sitter her og skriver så skjønner dere at vi fant veien ut til slutt. Å gå seg bort gjorde jo bare turen litt mer spennende!
En annen dag leide vi kajakker og prøvde å surfe på bølgene.. Det var egentlig ganske gøy! Men bølgene slo bare over revene og da hadde man ikke mange centimeterne mellom kajakken og de spisse korallene. Som vår svenske venn Johan fant ut, så var det ikke så veldg gøy å ramle ut av kajakken. Det endte med noen små sår, men det var nok til at vi andre ikke hadde så lyst til å surfe på bølgene mer, så da dro vi hjem.
Når jeg er på ferie er matennoe av det jeg gleder meg mest til. Der vi bodde serverte de frokost klokken 8 og middag klokken 7. Ville vi ha ndre måltider måtte vi enten melde oss på utflukter som inkluderte lunsj eller plukke bananer eller spise nudler. Greit nok, for vi beveget oss ikke så fryktelig mye. Frokosten bestod av toast, papaya, banan, kokos, og enten toast med ost eller egg. Middagen bestod av brødfrukt, ris, forskjellige former for salat, fisk og kylling eller pølse. Når frokost og middag er det samme 5 dager på rad blir man litt lei..men det er nesten så jeg savner det når jeg nå sitter tilbake i Auckland og spiser pasta med ost:o)
Samoa er et sikkert land. De stoler på hverandre og det måtte vi også lære oss å gjøre da vi kom dit.
Verdisakene kunne enten ligge i falen som ikke kunne lukkes med annet enn palmeblader eller i en felles safety box i butikken der ingen jobbet og nøklene til boksen lå på toppen av boksen. Men ingenting ble borte og vi var ikke spesielt engstelige for det heller..det værste som kunne ha skjedd var jo at passet ble borte og vi måtte være der lenger..
Siste natten var vi tilbake i hovedstaden. På dagen var vi på en trip around the island. På kvelden gikk vi ut og spiste på restauranten Lonley Planet hevdet var den beste i byen..og det kan godt stemme:o) 

Turen var ikke annet enn velykket!

Meg ikledd en lavalava (Samoisk for sarong) foran Samoas nasjonalblomst Teuila.