En liten tur til Asia

12. april

Det ble en kort natt, kun to timer søvn, før jeg måtte stå opp og møte Ingrid utenfor for å vente på shuttlebussen vi hadde bestilt til klokken 03.00. Den kom ikke før 03.45 og plutselig hadde vi ikke fult så god tid som vi håpet på. Vi var de siste til å sjekke inn, men kom oss på flyet uten å være til irritasjon for andre. Vi hadde to stopp på veien, et i Sydney og et i Adelaide. 18.20 lokal tid var vi fremme i Singapore. Vi tok taxi til sentrum og så begynte jakten på et sted å bo.. Etter en del vandring rundt i gatene endte vi opp på Summer Tavern ikke så langt fra China Town. Dette var et trivelig hostel hvor dobbeltrom var like billig som dorm. Etter å ha installert oss på rommet møtte vi Anneli (min gode venninne og eks-samboer), som studerer i Singapore for et semester, for å spise middag. Etter ikke lang tid var jeg så trøtt at jeg nesten ikke klarte å stå på bena, så vi gikk hjem og la oss..

13. april

Vi spiste frokost på hostelet. Fikk beskjed av Rohan, vår nye venn fra Nepal som jobbet der, at vi måtte lage frokosten selv. Det var nemlig politi utenfor og de måtte ikke se at han jobbet der. Grunnen til at det var politi utenfor var at vennen til Rohan tenkte på å hoppe fra 6. etasje i bygget ved siden av. Ifølge Rohan var vennen helt frisk og hadde bare lyst til å vifte med bena ut av vinduet mens han drakk litt alkohol tidlig på morgenen..det er vel ikke noe galt i det! Vennen hoppet ikke og politiet dro sin vei. Ingrid og jeg tok bena fatt og gikk av gårde til togstasjonen. Kjøpte billetter til Kuala Lumpur.

Vi trodde det var tørr periode i Singapore nå, men det virket jammen ikek slik..

Deretter gikk vi rundt i byen, kikket litt og shoppet litt. Singapore er en veldig flott by, men kanskje ikke så imponerende som jeg hadde fått inntrykk av fra andre som har pratet om den. Vi hadde avtalt med Eric, fra New York som vi møtte på hostellet, at vi skulle møte han og dra på night safari på kvelden. Night Safari er safari rundt i Singapore Zoo. Dyrene slippes ut, noen på inngjerdede områder, andre ikke. Så kan man kjøre tog gjennom dyreparken og kikke på dyrene. Det var veldig artig! Dyrene var mye mer våkne og aktive enn man er vant til å se når man er i dyrepark. Etter safarien dro vi til Clark Quay og tok noen øl. Ingrid, Eric og meg

14. april

Ingrid hadde fått i oppdrag å kjøpe videokamera som Marita skulle gi til Peter. Vi dro til Fonan, for der hadde vi hørt at vi ville få det billigst. Fant ganske fort et kamera vi trodde ville falle i smak. Etter å ha diskutert prisen frem og tilbake en god stund endte vi opp med å betale et beløp vi synes hørtes fornuftig ut. Om vi ble lurt eller ikke vet vi ikke.. Etterpå dro vi til Sentosa, en kunstig øy rett utenfor Singapore. Vi kjørte gondol frem og tilbake. Lengste gondolturen jeg noen gang har vært med på. Sentosa var vakker, men kanskje litt for falsk. Hvert eneste gresstrå var plassert med nøye omtanke. Høytalere gjemt i busker og trær spilte musikk som passet til resten av stemningen på øyen. Vi vandret rundt omkring, fant en restaurant og delte en flaske vin mens vi kikket utover stranden. Hentet bagasjen vår på hostellet, dro av gårde til togstasjonen og satte oss på toget til Kuala Lumpur. Ikke har han fått måne, og han er egentlig ikke blitt gråhåret heller...bare fått grått har der andre får måne...fasinerende! :o)

15. april

Etter 7 timer på tog, med en stopp ved grensen for passkontroll var vi vel fremme i Kuala Lumpur. Vi hadde hørt at KL skulle være både skittent, stygt og skummelt, men ble begge positivt overrasket. Vi fant et hotell, sjekket inn, tok en dusj og dro ut for å finne frokost. I China Town fant vi noen som stod på gaten og solgte noe som så spiselig ut, Vi kikket på markedet. Det ble solgt uendelige mengder av falske merkevarer. Gucci, D&G, Dior, Prada..hva enn du kunne tenke deg og i alle kvaliteter. De billigste hadde dårlig kvalitet og var lett å se at var fake, mens de dyrere kopiene var laget i skikkelig materialet og var så å si helt like originalene. Etterpå gikk vi til Petronas Towers, verdens høyeste tvillingtårn. De var også verdens høyeste bygg inntil 2004. Hadde et ønske om å komme oss opp i tårnene, men de 1200 billettene de gir ut hver dag er utsolgt før kl 8 og man står gjerne i kø fra før kl 6 for å få tak i dem. SÅÅ interessert var vi ikke. Dro i stedet opp i KL Tower, 421 meter høyt. I toppen var det flott utsikt over hele byen. Vi var slitne etter en lang dag og sovnet på hotellet før vi fikk i oss frokost. Ingen klarte å lure Ingrid til å kjøpe noe.. Petrona Towers Moped var populært.Og når de tok bilder av oss ville jeg ta bilder av dem og! to unge skolejenter..skoleuniformene oppfordrer ikke akkurat til lek og moro

16. april

Stod opp og spiste frokost på hotellet. Dro til Little India. Masse flott stoff i alle farger og mønstre. Skulle virkelig ønske jeg kunne sy! ..men det kan jeg ikke og det ble derfor litt kjedelig etter hvert å se på stoff jeg visste jeg ikke kunne gjøre noe med. Little India bestod nesten kun av stoff-butikker, så det ble litt ensformig å gå rundt der. Vi kom oss til et shoppingsenter der begge endelig klarte å bruke litt penger. Fortsatte shoppingen rundt i KL, mens vi stoppet opp for å se på det som var av kjente bygninger og lignende Dro så til en park, Lake Gardens. Der fikk vi se Memorial Monument, botanisk hage og mye mer. Tok taxi til et shoppingsenter rett ved hotellet vårt. Konkurransen om å bli Miss Malaysia Marigold Beautiful ble holdt der. Marigold var noe tilsvarende Tine Meierier, så vi synes det virket som en ganske teit missekonkurranse, men artig å se på. Hentet bagasjen på hotellet og gikk til bussen som skulle kjøre oss til Mersing. Utrolig mye god mat overalt!Memorial MonumentHåpefulle unge jenter..

17. april

Ankom Mersing kl. 05.30, tre timer før fergen skulle gå. Sov litt på kaien. Da jeg skulle ta ut penger, svelget minibanken kortet mitt…men med to andre velfungerende kort i lommeboken, så var ikke det noe problem. 2 timer fergetur til Salang på Pulau Tioman, en øy. Fant en koselig bungalow å sove i. Kostet ikke mye og hadde eget bad. La oss litt på stranden og snorklet. Gikk rundt i Salang og kikket. Spiste middag med et par lokale dykkere og to tyskere, tok noen øl og la oss.

18. april

Stod opp ganske tidlig og spiste frokost. Hadde bestilt snorkletur dagen før. Dro med båt ut til Choral Island rett ved Tioman. Første stopp var det masse fisk og fine koraller. Etter 45 min. dro vi til en nydelig strand. Mye fisk her og. Snorklet til jeg nesten fikk krampe i bena. Var mye strøm og vi dro ut på en lang tur for å se etter skilpadder vi hørte rykter om at skulle være i nærheten, men så dessverre ingenting til dem. ”Hjemme” i Salang la vi oss på stranden sammen med to indere fra snorkleturen. Slappet av resten av dagen. Lærte korttriks av inderne og spile bluff..et spill vi var rimelig dårlige i. Anurag & Vishal eller no..

19. april

Stod veldig tidlig opp for å rekke å pakke og spise frokost før vi tok fergen til Tekek, litt lenger sør på Tioman. Herfra skulle vi gå gjennom jungelen til den andre siden av øyen. Hadde fått beskjed om å finne en kar med navn Abang. Etter litt om og men kom han og forsikret oss om at bagasjen vår var tygg hos han og at han skulle hente oss på den andre siden. Dermed begynte vi turen. Flott jungel og masse fine dyr og lyder av dyr. En del aper og uendelig med sommerfugler. Etter noen timer var vi fremme ved Jaruah, som ligger ut mot sør Kina havet. Kjempeflott sted! Badet og solte oss en times tid før Abang kom kjørende. Han hadde med seg en kammerat. Inne i jungelen stoppet vi og plukket opp 4 arbeidere som synes det var veldig stas å sitte i en bil med to hvite, utrolig vakre jenter. Bilturen var artig. Kjørte 4W4 i gjørme og ulent terreng. En av arbeiderne viste meg et bilde av en slange han hadde møtt på like før i jungelen. Var i føle dem en anaconda. Glad vi ikke møtte på den på vår tur. Fra Tekek tok vi ferge til Mersing. Fergen klarte på mystefistisk vis å sette seg fast. Den kjører jo bare frem og tilbake 10 ganger om dagen, så bør jo ikke være kjent i området. Etter en stund måtte vi bli hentet av andre, mindre båter og bli kjørt inn til kaien. Det var så vidt vi rakk å kjøpe billetter til bussen som skulle ta oss til Jahor Bahru. Satte oss på bussen og ventet på å kjøre. Etter en stund kom sjåføren og ville se på billettene våre. Selvfølgelig hadde vi satt oss på feil buss. Han pekte på bussen vi skulle være på, og den var akkurat på vei ut av bussholdeplassen. Den gadd ikke stoppe for oss, så da måtte vi bli i Mersing, som er en liten fiskerby. Spiste middag og kikket rundt i gatene. Satt på internettcafé før vi la oss. Bodde på Omars Hostel. Omar var fornøyd med at vi var fra Norge, for han jobbet nemlig for TV3, Robinson. Han viste stolt frem bilder av han sammen med Christer Falck og et utall andre, for meg ukjente, Robinsondeltakere. Neste dag skulle han ut og finne location til neste runde av serien…er det virkelig ikke ferdig enda?!?

Varm og klam Marita i jungelen..

Vi koste oss mens vi fulgte med på "redningsaksjonen"

20. april

Kl 8 tok vi buss til Johor Bahru. Dobbeltsjekket at det var riktig buss denne gangen. Tok buss videre til Singapore og derfra en ferge til Pulau Bintan i Indonesia. Bodde på det billigste stedet vi kunne finne inne på et området kalt Bintan Resort. Dette området bestod kun av luksuriøse steder, så vi endte opp med å betale mer enn vi hadde gjort noe annet sted. Det var utrolig flott der! Spiste lunsj og lå på stranden. På kvelden skulle vi spise middag på hotellet. De arrangerte Bintan Idol denne kvelden. 13 ungdommer sang og danset på scenen. De var veldig søte og flinke! Det var også Girls Night, så vi fikk gratis drink (noe blått skvip med et bær i). Spilte biljard med to amerikanere, danset og badet langt ut i de sene nattestimer. Denn karen vant ikke bintan Idol

21.april

Neste dag la vi oss på stranden en liten stund før vi ble hentet av en sjåfør og kjørt til mangrove swamps. Her skulle vi på guidet båttur. Det stod mange andre turister og ventet på å bli hentet av båten. Alle hadde på seg like vester og da vi så at det lå noen flere på en benk, tenkte vi at de sikkert var til oss. Det var de ikke. Vi hadde nemlig ikke bestilt tur med noen andre. Sjåføren som kjørte oss fra hotellet, fulgte oss ned til sjøen og viste oss når vår båt kom. Det var en som kjørte båten, en guide og Ingrid og meg. Mens alle andre satt stuet sammen, hadde vi god plass i vår egen båt. Vi tror ikke vi betalte så mye mer enn de andre, men har ikke hatt lyst til å sjekke.. Guiden fortale om området og forskjellige plasser rundt i elvene. Et sted var det en sten hvor de lokale legger ut mat til The Crocodile Spirit. Det er ikke krokodiller her og hvor den tradisjonen kom fra skjønte jeg virkelig ikke... Et annet sted stod et falleferdig hus på stolper i vannet. Her hadde to fiskerfamilier bodd til inntil for 3 måneder siden1 Er det mulig?!? Men nå begynte de å synes det var litt skummelt la barne være alene der mens foreldrene fisket, for de kunne jo kanskje falle ut..nei, tror du det?!? Familiene som bodde der var en del av sjøfolket. Disse minnet i følge guiden om afrikanere i utseende. Sorte i huden og krusete hår. De bor i båter og reiser fra sted til sted for å fiske. Hele familier bor i små båter og barna får ingen utdannelse.
Vi fikk også se Mangrowe slanger, disse er giftige, men var ganske slappe på dette tidspunktet fordi de hadde brukt hele natten på å spise fugleegg og lignende. I tilegg så vi en krabbe i et tre..de bodde visst i trær og guiden skjønte ikke at jeg kunne mene at det var litt rart. Vi ble kjørt tilbake til hotellet. Spiste og slappet av før vi dro til fergekaia og kjørte tilbake til Singapore. Det er en krabbe der....

Her bodde altså 2 familier frem tilfor tre måneder siden..

Middag ved sjøen før vi skulle hjem

22. april

Dagens plan var shopping. Vi gikk til Orchard Road, der den beste shoppingen skulle være. Her har man alt fra vanlige butikker i en tålelig prisklasse til sentre fylt med eksklusive butikker man ikke hører hjemme i når man er student. Jeg klarte å bruke opp resten av pengene mine og dro glad og fornøyd hjem. På kvelden dro vi til Clark Quay. Var på River Cruise på elven. Tok en tur innom et kjent hotell og drakk Singapore Sling mens vi hørte på to fiolinister som spilte. Spiste middag og tok noen øl sammen med en italiensk kar som jobbet som kokk for noen italienske restauranter rundt i byen. Tilbake på hostellet ble vi sittende å snakke med eieren og en ansatt. Eieren åpnet en dyr og fin cognac, og vi satt og drakk og snakket en stund før vi la oss. Glad Marita på shopping i Orchard Road Pizza-middag på Clark Quay. Eieren av Summer Tavern Vår venn Rohan fra Nepal

23. april

Vår siste dag i Asia. Dro til National University of Singapore, der Anneli studerer. Spiste lunsj og snakket noen timer før vi måtte dra videre. Dro til Raffles Hotell og tok en Singapore Sling på Long Bar. Her får man servert peanøtter og skallet skal bare kastes på gulvet. Det var derfor blitt en del skall på gulvet etter hvert. Det hadde vært enda triveligere der dersom det ikke hadde vært for alle duene som fløy omkring. Hentet bagasjen vår på hostellet og tok en taxi til flyplassen. Da var enda en ferie over. Asia ga mersmak og jeg ser for meg at jeg drar tilbake en gang..

Ingrid

Singapore sling og peanøtter på Raffles

Henrik på besøk del 2

Da var besøket kommet til en ende. Akkurat nå er Henrik i Sydney på vei hjem.

Da vi kom hjem fra Christchurch var det tid for midtsemesterprøver. Jeg hadde 4 prøver på 4 dager og var ikke forberedt i det hele tatt..gikk ikke med så mye tid til lesing mens Henrik og jeg var på sørøya. Det gikk som det måtte gå..ikke best, men ingenting jeg ikke kan ta igjen senere. Henrik var ikke helt i form disse dagene, noe som passet utmerket! Mens han lå hjemme med feber og tett i nese og hals prøvde jeg å sitte litt på skolen og lese. På onsdag var Henrik friskere og tok turen til Auckland Museum, mens jeg var flink jente og fikk lest masse til prøven på torsdag. Endelig ferdig med alt av prøver kunne jeg slappe helt av og nyte ferien. Fredagen hentet vi leiebil og kjørte av gårde til Rotorua. Vi var ikke de eneste som hadde tenkt oss i den retningen, så ble stående i kø store deler av veien. Vel fremme i Rotorua fant vi oss et koselig sted å spise før vi gikk en tur og så på det spesielle landskapet som er preget av at jordskorpen er blandt den tynneste i verden.

lekre, sorte svaner

røyk :o)

Etter turen kjørte vi til en campingplass et lite stykke utenfor byen. Her satte vi opp telt. På kvelden lå vi i teltet og koste oss helt til vi sovnet i 9-tiden.

Neste dag dro vi til Te Whakarewarewa, en maorilandsby hvor innbyggerne i stor grad benytter seg av de varme kildene på området. Her lages maten i bokser som er gravd så vidt ned i jorden, slik at maten blir røkt. De koker grønnsaker i hot pools som er så naturlig varme at de koker. Maiskolbene deres smakte nydelig! Vi ble tatt med på en omvisning rundt i landsbyen, deretter var det et show med sang, dans og lek og deretter fikk vi gå rundt som vi ville på området. Hangi-boks (den man lager hangi-mat i)

Oppgitt Marita synes det var litt for mange som hadde bestemt seg for å gjøre det samme som oss denne dagen..

Her begraves menneskene over jorden. Brgraves de under vil de med tiden bli presset opp til overflaten og det er jo ikke spesielt trivelig for de etterlatte..

Jeg var så heldig at jeg ble tatt med opp på scenen og fikk prøve meg på litt maoridans under showet

Henriken sammen med maorimann og maoridame foran maorihytte :o)

geysir

Etter å ha vandret rundt i landsbyen en stund kjørte vi ned til vannet for å spise lunsj. Der var det et marked og alle Jaguar-eierne i mils omkrets hadde tatt med seg stolthetene sine så folk kunne kikke på dem. Her var det alt fra gammelt til nytt. Til og meg jeg synes det var artig å gå og kikke på bilene.

lekker

litt harry

tøfftøff

Fra Rotorua dro vi til Ragland der Henrik skulle prøve seg på surfing. Jeg kunne desverre ikke bli med ettersom kroppen min fortsatt bærer litt preg av å ha landet på en bil.

Derfro lå jeg på stranden å prøvde å ta bilde av brystet mitt som bevis, så ingen skulle tro at jeg bare er lat. Og kaskje jeg får litt medlidenhet også. Ikke så lett å se da, men når jeg puster inn så kan dere kanskje se at den ene siden av brystet (venstre) går ut som normalt mens den andre er litt trøkka inn.. Er fortsatt litt gul og blå på bena, men det begynner å blir ganske bra nå og gjør ikke lenger vondt.

Henrik var skikkelig flink til å surfe! Kom seg opp med en gang og byttet ganske kjapt til et mindre brett. De hadde bare et 7 fots brett igjen og det var ikke like lett, men han kom seg opp på det og gitt!

surfe-Henrik

ser nesten proff ut :o)

På vei til Auckland dro vi innom Piha Beach. Der gikk vi opp på en liten topp og kikket på utsikten og vandret litt på stranden..

Piha i solnedgang

Mandag 9. tok vi fergen til Waiheke Island, en ganske stor øy en liten tur unna Auckland. Der gikk vi litt rundt og satt ved stranden... Været var strålende og det passet perfekt å ikke gjøre noenting.

på stranden

Tirsdag morgen tok vi en tur til mt. Eden før frokost.

God utsikt over byen..

Dette var vår siste hele dag sammen. Vi hadde tidligere bestilt bord i Skytower og etter litt shopping på dagen, dro vi ut for å spise.

Det var nydelig mat og god vin! Eye filet og Pinot noir. Flott utsikt over hele byen (er selvfølgelig roterende restaurant). Etter god mat gikk vi én etasje ned og jeg drakk noen flere glass med vin mens Henrik drakk øl!

Utsikt over en liten del av byen

oss

Etterpå tok vi en tur innom en hotellbar i nærheten og tok en drink. Deretter dro vi hjem. Kjempefin kveld! En fin avslutning på et utrolig bra besøk!

Takk for noen fantastiske uker Henriken min! Gleder meg til å komme hjem til deg!

Henrik på besøk del 1

Nå har jeg endelig fått besøk av Henriken min.. Han ligger for tiden i sengen med feber og er ikke i topp form. Derfor har han kost seg med å skrive litt til bloggen min mens jeg har vært på skolen og lest. Her er hans fortelling fra den første uken her i NZ:

Lørdag 24. mars gikk turen fra Oslo. Nesen var rettet mot New Zealand, med mellomlanding i London, Bangkok og Sydney. Etter gode 37 timers reise ankom jeg omsider Auckland mandag 26. mars klokken 15 lokal tid. Trøtt og sliten var jeg klar for å ta en dusj og hoppe i litt mer sommerlige klær. Da passet det perfekt at flyet fra Bangkok til Sydney var forsinket og at jeg derfor måtte løpe for å rekke flyet videre. Dessverre forflyttet ikke bagasjen min seg like kjapt, så jeg måtte forlate flyplassen tomhendt. Etter altfor lang tid på shuttlebuss ankom jeg omsider Unilodge, hvor Marita stod og ventet. Det var utrolig deilig å se henne igjen, men gleden ble kortvarig da hun skulle ha prøve en liten time senere.

Etter et døgn i jenteklær var det deilig å endelig få bagasjen. Tirsdag 27. mars tok vi en liten sightseeing tur i byen og på universitet. Etter en lang og kald vinter i Norge var det deilig å endelig kunne gå i shorts igjen. Auckland viste seg å være en kjempefin by med masse forskjellige mennesker. På kvelden var det klart for quiz for nordmenn på Seba. Der havnet vårt lag, Smågodt, på sisteplass. Utrolig skuffende med tanke på vi hadde en på laget som bor i Norge (meg) og at det var en hel kategori som gikk på nyheter fra Norge.

Oss i Auckland

Onsdag 28. mars var det klart for Sørøya. Flyet, som var omtrent like stor som en maxitaxi, gikk fra Auckland ca. klokken 11 og var fremme i Nelson like etter klokken 12. I Nelson var det lite og se, men sultne som vi var gikk turen til Stefano’s, hvor vi spiste en kjempestor pizza.

Stor, god pizza

Litt over tre gikk bussen til Kaiteriteri. Dette viste seg å være en koselig lite sted. Vi satte opp teltet, før vi spilte minigolf. Der tapte jeg så det sang og ble bitter. Etter det flaue nederlaget gikk vi innom The Beached Whale, den lokale restauranten. Vi var egentlig ikke så veldig sultne, men visste at det var greit å spise litt. Marita bestilte fiskesuppe, mens jeg ikke klarte å bestemme meg, så jeg bestilte en random pizza uten å se på menyen. Napolitana hørtes uskyldig ut, men viste seg å være noe ganske annet. Ved første øyekast var det en pizza med kun kappers, men under overflaten lurte alle gutter store pizzaskrekk: ANSJOS!! Herfra ble alt fyllet pent skrapet av… nydelig! Marita syntes det var veldig festlig og koste seg under hele måltidet, mens jeg ble enda mer bitter.

Torsdag måtte vi opp tidlig og pakke alle tingene våre, fordi vi skulle på padletur. Etter å ha rotet bort to rabattkuponger måtte vi betale full pris, som var ganske mye! Sammen med guiden Tim, sveitseren Anna og amerikanerne Nancy, Rachel, ”Sharky” og Glen var vi klare for Seal and Remote Coast kayak tur. Først ble vi kjørt i taxibåt til Long Beach. Her fikk vi instrukser om hvordan vi skulle klargjøre kajakken og hvordan vi skulle padle. Vi viste raskt hvem som var konger da vi umiddelbart kom i tet. Vi padlet først for å se på selene, som koste seg stort på en egen øy. Vi ble tipset om at det var observert noen delfiner like i nærheten og vi satte kurs mot dem, men søket ble avsluttet like etterpå, da Tim ikke hadde troa. Så padlet vi rundt seløyen og rettet nesen mot Mosquito Beach og lunsj. Vi vant selvfølgelig kappløpet og fikk ”skryt” av Tim og litt kjeft for å bryte opp gruppen. På vei opp på land dro Henrik kajakken opp på land før Marita hadde fått begge bena på land. Derfor endte Marita i vannet. Det var artig (syntes Henrik). Lunsjen bestod av nysmurt baguett, most muffin og en stor cookie. Amerikanerne maste på Tim om å få masse sukker i kaffen for å få energi til hjemturen, som om det ikke var nok sukker i muffinen og cookien. Etter en lang og delig lunsjpause på idylliske Mosquito Beach satte vi kursen videre. På Sandflies Beach passet det bra å surfe på de store bølgene. Tim og Anna var først og kom helskinnet ut igjen. Vi var de neste til å prøve lykken. Det var artig å surfe, men det artigste var når vi skulle padle ut igjen. På vei ut padlet vi rett mot bølgene. Dette gjorde at vi fikk alt vannet rett på oss. Dette førte til at kamerabagen løsnet og Marita lange armer fikk fisket den opp igjen. På vei gjennom de store bølgene løsnet Maritas trekk som gjorde at vannet seg ned i kajakken. Henrik synes dette var gøy, mens Marita ikke synes det var like gøy! Etter at vi kom helskinnet gjennom så vi på de andre som skulle prøve seg. Det gikk ikke like bra. Glen og Nancy veltet og det tok lang tid før de kom seg ut igjen. Turen var nå snart ferdig og vi sprintet inn til opphentingsstedet. På vei inn veltet også Tim og Anna. Vel inne ved stranden tok vi oss et bad. Selv om været ikke var det beste (stort sett regn/overskyet) hadde vi en flott tur!! Tilbake i Kaiteriteri fant vi ut av vi ikke hadde rukket bussen vår tilbake til Nelson. Dette førte til at vi ble med kajakkbussen inn. Marita spurte om vi hadde mye tid til bussen gikk da hun måtte veldig tisse. Det hadde vi ikke! Hun ble derfor i veldig dårlig humør og var det stort sett hele turen til Nelson… dette gikk selvfølgelig utover Henrik (det var jo hans skyld). I alt stresset glemte Marita favoritt sandalene sine.

Marita ivrig etter å komme seg ut..Marita og Henrik Mosquito Beach

Vel tilbake i Nelson måtte vi finne oss et sted å bo. Etter å ha spurte bussjåføren hvor vi kunne campe, gikk vi i den retningen han sa. Marita måtte fortsatt tisse og jeg var kald. På vei til ”campingplassen” ble vi stoppet av en dame som lurte på hvor vi skulle, for hun hadde aldri sett backpackere gå i den retningen før. Det stoppet også en shuttlebuss som også lurte på hvor vi skulle. Etter litt snakk kjørte shuttlebussen oss til et hostel.

Fredag 30. mars våknet vi som vanlig tidlig. Vi hadde massevis av tid, men den gikk fryktelig fort. Vi måtte derfor løpe til bussen som skulle gå halv ni. Da vi kom frem til bussholdeplassen hadde sjåføren startet motoren, lukket døren og så rimelig klar ut for å kjøre, men vi rakk det jo. Marita likte ikke å ha så dårlig tid, mens Henrik er litt mer vant til det… Etter en liten time på bussen ankom vi Blenheim og Marlborough vin region. Vi fant hostellet og var ganske klare for å sykle til de forskjellige vingårdene, men da var selvfølgelig ikke de som jobbet der tilstedet. Marita ringte dem, mens Henrik satt på terrassen og koste med huskatten, fordi Marita MÅ være alene når hun snakker i telefonen. Etter kun å komme i kontakt med en svarer og ventet en stund, bestemte vi oss for å prøve å skaffe oss sykler på en annen måte, men akkurat da vi var i ferd med å gå kommer hun som jobber der tilbake. I dag har vi flaks tenkte vi.

Vi var nå klare for å ta fatt på den lange sykkelturen. Vi syklet først til den vingården som ligger lengst unna, ca en mil, vel vitende om at hjemturen kunne bli betydelig lengre. Den første vingården vi besøkte var Highfield, som var det beste ifølge Marita. Vi smakte på de forskjellige vinene før vi kjøpte et glass av den beste nærmere bestemt Elstree Cuvee Brut, satte oss på terrassen og nøt været. Dette var et utrolig flott sted som også hadde servering. Vi dro så til Villa Maria. Her var det ingen servering av verken mat eller drikke, men vi smakte på vinene de hadde før vi fortsatte. Vi kom så til Wither Hills. Et fantastisk sted med god vin, men for min egen del var det stedet og ikke vinen jeg kommer til å huske best. Vi satte oss ned med et glass Pinot Noir og nøt stedet. Henrik på terassen på Highfield Highfield Estate fornuftig med hjelm stumpen til Marita frister mer enn druene på Villa Maria Kjelleren på Wither Hills Nydelige Wither Hills

Til nå hadde alt gått vår vei denne dagen, men det skulle nå snu. Vi hadde planlagt å besøke en vingård til før vi skulle tilbake til hostellet. Etter å ha syklet i veikanten på landevei med 100-sone, kom vi nå over på fortau og syklet forbi innkjørsler og utkjørsler. Jeg syklet først med Marita rett bak. Men plutselig var hun ikke det lenger, og jeg kunne ikke se henne heller, men jeg så en bil som stod halvveis ut av en innkjørsel. Etter å ha snudd så jeg at Marita var på den andre siden. Bilen hadde kjørt ut mellom oss uten å se henne. Dermed syklet hun rett inn i skjermen og stupte over panseret. Marita var rimelig forslått og i sjokk. Hun sa at det ikke gjorde vondt, så vi fortsatte til Dry Hills. Etter vinturen dro vi tilbake til hostellet, sov litt også spiste vi taco litt utpå kvelden.

Lørdag 31. mars tok vi bussen til Christchurch, med en liten pause i Kaikoura. Kaikoura er et kjempekoselig lite sted på østkysten av Sørøya. Hele bussturen tok cirka fem timer, men det gikk veldig greit. Tiden går fort i godt selskap.

Stranden i Kaikorua

I Christschurch fant vi oss et sted å bo i Backpacker Guiden. Når vi så kom frem dit, fikk vi høre at det var fullt, men vi ble tilbudt et motellrom til 55 dollar, samme pris som et dobbeltrom. Da måtte vi selvfølgelig slå til. Etter innsjekking gikk vi en tur i byen og fant endelig nye Rip Curl sandaler til Marita, og det var i tillegg to-for-en! Snakk om flaks. Etter et par timer i byen tok vi med oss litt kinesisk takeaway og spiste på motellet, før vi som vanlig sovnet tidlig. Jeg begynte å bli litt forkjølet.

03.45 ringte vekkerklokken. Herlig tid! Shuttlebussen kom halv fem og vi var fremme ved flyplassen litt før fem. Flyet hjemover gikk ti på seks og vi var hjemme litt over åtte. Da var det bare å hoppe i loppekassa og strekke litt.