Et halvt år!

Tiden har gått så fort, men samtidig virker det som vi har vært sammen mye lenger..

Takk for at du er den du er og at du vil ha meg!

Ingen over, ingen ved siden av

Du er BEST!!!

ALL BLACKS!!

Lørdag 19 august var det tid for rugbykamp. All Blacks (New Zealand) vs. The Wallabies (Australia). Vi betalt $100 for billetten og det inkluderte busstur frem og tilbake, et par gratis øl og kampen. Dette var selvfølgelig mye dyrere enn det egentlig koster..men utlendinger er jo til for å lures for penger:o)

I tillegg til billetten var det en selvfølge at vi måtte utstyre oss med All Blacks klær! Disse kostet like mys om billetten og er til nå det dyreste plagget jeg har kjøpt i New Zealand..

Her er vi ute og tar en øl før kampen. Ingrid, Randi og meg selv!

Før kampen utfører All Blacks den tradisjonelle krigsdansen Hakka som stammer fra Maoriene. Dette er en tøff utsykingsmanøver som er blitt diskutert i media den siste tiden fordi All Blacks har dratt dansen langt med å imitere at de kutter over strupen på motstanderne på slutten av Hakkaen. Men det er både tøfft, sexy og en tradisjon, så den blir nok neppe borte.

Marita og Peter

Etter en spennende førstomgang var det tid for å få seg litt pausemat..og da måtte vi jo ta det som så mest populært ut. Jeg lurer litt på hvordan den andre maten smakte, for denne innbakte pølsen var jammen ikke snadder! ..men den gikk ned:o)

Randi et moi

Kampen var veldig spennende! Og hvem vant? ALL BLACKS selvfølgelig!!!

Etter kampen brukte vi en god time på å finne tilbake til bussen.. Deretter ble det noen øl til ute. Det var ikke slutt på moroa allikevel gitt:o)

Slutt på moroa for en stund

Ja, nå er tiden inne for fadderuke og mye gøy i Trondheim. På den andre siden av kloden har vi kommet mye lenger.. Her er det slutt på alt som er gøy og det eneste jeg har tid til er å lese og skrive og lese og skrive..

Når man har sett sånn ut annenhver kveld i en måned er det kanskje like greit at det er slutt på festingen:o)
















Det er omtrent like mye å gjøre i hvert fag her som på NTNU, men vi har dobbelt så mange fag..det blir fort dobbelt så mye arbeid!! Og alt på engelsk..noe som gir god trening, men det gjør det også mye vanskeligere og mer tidkrevende.

Med hverdagen kommer også tid til å tenke..og tid til å savne! Har ikke vært borte mer enn en og en halv måned, men tanken på å ikke skulle se alle der hjemme man er så glad i på så lenge gjør at det virker mye lenger!

Jeg savner familien min, vennene mine og Henriken min! Menneskene som gjør hverdagen så mye bedre..som er der når man trenger noen å snakke med..som kjenner meg..

Uff...nå høres det ut som jeg ikke har det noe bra! Det stemmer ikke! Jeg har det helt topp! Men noen ganger tenker man mer enn ellers. Og det hjelper ikke at man har masse som skal gjøres (..som helst skulle vært gjort) hengende over seg som man ikke vet om man klarer å gjøre godt nok.

Heldigvis er vi blitt kjent med masse artige mennesker her. Vi har gjort utrolig mye gøy sammen og mer skal det bli! Er bare to uker til ferie, så da er det bare å stå på frem til det, så går turen til Samoa (en øy ikke så langt fra Fiji). Det skal bli deilig! Da skal jeg ligge på stranden og rekke tunge til alle dere som har skrytt så fælt av den flotte sommeren Norge har hatt i år.. Jeg hører rykter om at høsten har begynt å snike seg innpå? haha!!

Jeg håper alle der hjemme har det like bra som meg!

Koselig at DU tar deg tid til å lese om livet mitt her nede..

Glad i dere alle sammen! (..regner med at det stort sett er folk jeg er glad i som gidder å lese dette.. :)

Blue Canyon

BLUE CANYON

Lørdag 12. august gikk turen til Blue Canyon, en40 minutters kjøretur utenfor Auckland. Vi ble plukket opp av to guider som kjørte oss ut til en garasje der vi fikk alt nødvendig utstyr for den 7 timer lange turen ned canyonen. Gruppen bestod av to irer, to engelskmenn og 5 nordmenn.

Etter en halvtimes skogstur kom vi frem til startpunktet, der tok vi på oss alt utstyret og fikk en kjapp lærings i rapeleringsteknikk. Jeg var den eneste på gruppen som ikke hadde rapelert utendørs før, men det var simpelt og ingenting å grue seg til.
Så begynte turen nedover Blue Canyon..og det var knallgøy!!





Vi hoppet..

Vi skle.. Og rapellerte oss ned..

Gruppen (fra v.): 4 stk jeg ikke har navnet på:o), min navnesøster Marita, Randi, Peter, meg og Ingrid.

Dette var en knall artig dag og anbefales på det sterkeste til alle som har muligheten. Selv om det regnet og var kaldt (..rundt 12 grader), så hadde vi en flott dag! Det var ikke like skummelt som jeg hadde trodd (..og kanskje håpet), så neste gang går turen til en større canyon..:o)

En måned i New Zealand

Hei og hopp!

Nå har jeg vært i New Zealand en måned allerede, og koser meg som bare det!
Her er det vinter..ja, de kaller det vinter hvertfall. Er den kaldeste vinteren på 30 år. Det er vel typisk det (jeg vet det ikke har skjedd før, men det er et uttrykk!!) Jeg drar fra den varmeste sommeren i Norge på..104 år? Til den kaldeste vinteren på 30 år...men men. Været varierer hvert 10.minutt. Fra regn til sol og fra kaldt til varmt. Skal man være ute av huset mer en en time bør man ha med seg regnjakke, varm genser,solbriller og en topp eller t-skjorte. Det er jo akkurat slik det er i Trondheim på en ikke så fin sommerdag, så man klager ikke!

Randi og jeg har fått oss egen leilighet. Den ligger 2 minutter fra universitetet og 10 min fra hovedshoppinggaten. Her har vi trimrom, basseng, kino og resepsjon for ikke mindre en halvparten av prisen jeg betalte i Trondheim. Bortsett fra at det til tider lukter litt snålt i gangene, så er det et supert sted. Vi har ett soverrom og en stue. Sengen min er satt ut i stuen og voila, så hadde vi to soverrom:o)

Skolen har begynt..tja. Hva mer kan man si om det? Skole er skole.. Klassene er myyyye mindre her enn på NTNU og det er myyyye mer å gjøre. Varierer fra ca. 15 - 30 elever. Det er lagt opp til mye diskusjon...og det passer jo bra for en som ikke liker å snakke høyt i timen i Norge..man lærer vel litt av å høre på også får man tro..

New Zealand er et vakkert land!! Vi har ikke fått sett så fryktelig mye enda...men noen utflukter har det blitt. Bortsett fra å traske rundt i Auckland (noe man får god trening av, for her er det ikke én gate som ikke har en bratt bakke), så har vi også vært på Piha Beach, Fairy Falls (et sted vi kom over da vi kjørte oss bort på vei til Piha) og Waiheke Island.

(Fairy Falls med Erik, Peder og en Kanadisk jente som jeg ikke husker navnet på akkurat nå..)

Jeg vet det er to bilder som er like...men jeg skjønner ikke hvordan jeg sletter det... :o(
(Randi, Tim og meg på vei til Waiheke)

Visste du at....?

Ifgøle en udnerøkslese ved Cmarbigde Uinevrisett sipller det ignen rlloei hvliken røfgekkele boktsvanee er.Det estnee som er vkitig er at føtsre og stise boksatv er på rktiigsetd.Retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart lsee uetnprblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevrboksatv for seg slev, men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat ?

Stopover i Los Angeles

På vår vei til New Zealand hadde vi en ukes stopp i Los Angeles. Her hadde vi bestilt hostell på forhånd, 4 netter i Hollywood og 4 netter på Santa Monica.


Vi ankom LAX (flyplassen) på kvelden. Etter en samtale med hostellet som vi trodde skulle hente oss (det kunne de,men da måtte vi vente noen timer), tok vi en taxi. Taxituren gikk greit..og vi kom trygt frem til Hollywood International Hostell.

HOLLYWOOD INTERNATIONAL HOSTELL
Jeg hadde ingen forventninger til hvordan det skulle være ettersom dette var min første opplevelse med et hostell...og godt var det! Standarden var rett og slett skikkelig dårlig..jeg har bodd bedre i telt! Men man venner seg til alt og etter én dag trivdes vi som bare det! Selv om det luktet mistenkelig på 4-mannsrommet, de som jobbet der satt og drakk øl før og mens de var på jobb, den inkluderte frokosten bestod av et uvisst type syltetøy og en brødskive og fellesbadet gjorde at man følte seg mindre ren etter enn før dusjen, så var dette et supert sted å bo! Røykeområdet bestod av 2 benker med plass til tilsammen 4 personer foran et vindu ut mot Walk of Fame. Her ble man kjent med alt fra et norsk kjærestepar, et kinesisk homsepar, en koreansk kunstner +++

Den første kvelden gikk vi ut for å finne noe å spise etter å ha lesset alle sakene våre inn på rommet. Men mat er ikke så viktig når gatene er fulle av skumle gangstere, så etter en kjapp tur 15 meter ned i gaten bestemte vi oss for å snu og gå hjem og legge oss.

UNIVERSAL STUDIOS
Den første dagen bestemte vi oss for å dra til Universal Studios of Hollywood. Jeg har vært der en gang før, da jeg var 13, og synes det var kjempegøy. Kl 8 dro vi av sted og fant frem på første forsøk!!!
Det var nesten like gøy denne gangen som da jeg var 13. Vi gjorde nesten alt som var verdt å gjøre..ble litt folksomt utpå dagen, så noen av køene gadd vi ikke å stå i.
10 timer tilbragte vi i parken..og det var ikke en timefor mye. Hadde det ikke vært for milelange køer, hadde vi sikkert blitt noen timer til..







THE HIGHLANDS
Noe av det vi hadde gledet oss mest til var å oppleve utelivet i LA. En av de som arbeidet på The Kodak Theatre (der bl.a Oscar-utdelingen holdes), anbefalte oss å prøve The Highlands. Dette er et vedlig populært sted som ligger i samme bygg som The Kodak Theatre. Da vi ankom ble vi bedt om å betale $20, men det hadde vi ikke lyst til, så da slapp vi inn gratis. Da vi kominn var det mannlig strippeshow på scenen og elleville jenter som stod i lange køer for å bli tatt bilde av sammen med stripperne. Desverre gikk vi glipp av mesteparten av showet :o(
At det var et populært sted kunne vi se, men såmange rare mennesker samlet på et sted er det sjelden jeg har sett.. Etter en stund fikk vi komme inn i VIP-avdelingen og der møtte vi "eierne" av Kodak theatre..synd vi ikke holdt kontakt med dem, for de skulle ta oss med på Oscar-utdelingen:oP

Vannpipe med eplesmak..tøfft...?!

Enda noen eksempler på flotte karer vi møtte på The Highlands :o/

Noen skikkelige kjekkaser det her! Ikke rart vi koste oss!

SIGHTSEEING

I løpet av våre 9 dager i LA er det jo klart at vi måtte bruke en del tid på sightseeing. Den beste måten å bli kjent med et nytt sted er å finne frem til steder på egenhånd..og det gjorde vi!..eller det vil si, vi prøvde å finne frem til steder, men endte aldri opp der vi skulle.. Når man bor i Hollywood er man nødt til å se Hollywood-skiltet..og det var en av utfluktene Randi gledet seg mest til! Før vi gikk fra hostellet fikk vi en grei veibeskrivelse og gikk av gårde..bla bla bla..hadde ikke noe tro på veibeskrivelsen..bla bla..bruke retningsansen..bla bla..LOST!! Skumle mennesker, uteliggere overalt, kulehull i bilene...løpe hjem!!

Selv omvi ikke fant Hollywoodskiltet, så fant vi et sted i sentrum vi kunne se det fra, og her får dere se et bilde:o)

Enda godt vi kunne jukse oss til et bra bilde da vi var i Universal Studios..

På rommet vårt hadde vi en trivelig tysk jente, Anna, og hun tok oss med til Chinatown. Etter å ha besøkt andre,større eksemplarer av kinabyer så var denne litt skuffende..men absolutt verdt et besøk når man ikke vet hva annet man kan finne på..

SANTA MONICA

De fire siste nettene tilbragte vi på Santa Monica Beach.. Hostellet her hadde super standard i forhold til Hollywood..men var ikkelike sosialt. Vi delte rom med 4 andre (som vi vekket da vi kom hjem fra en hei dundranes bytur) første kvelden. Vi klarte jo ikke dra hjem da vi støtte på disse koseklumpene:o)

To av disse var svenske karer på tur rundt i USA for å hilse på slekt (..det er jo ingen hemmelighet at det er reisingen og ikke menneskene som gjør at slektsforskning er så populært).

GERALD MACK JUNIOR

Gerald Mack jr. ble vår beste venn på Santa Monica.. Han var en gutt på 25 fra Florida som dro til LA for å prøve lykken som skuespiller...noe som foreløpig ikke så veldig velykket ut.

Gerald tok ossmed ut på karaoke-kveld og kjørte oss til Newport Beach så Randi fikk se hvor The O.C er fra. Utrolig hyggelig og UTROLIG rar.. Fotmassasje på stranden er jo greit;o)